I forhold til meg - og sånt

Jeg tenkte å presentere meg litt for dere. Det er jo litt greit å vite hvem jeg er. Det er ikke så avansert. Sånn i bunn og grunn er jeg ganske enkel. Jeg trenger søvn, mat, venner og jobb for å være fornøyd. Jeg er ikke flink til å sette meg selv først. Alt skal helst være perfekt. Om det ikke er perfekt så prøver jeg å påstå at noen andre gjorde det. Når dette ikke virker (og det gjør det aldri - så jeg burde lære) forsøker jeg å gjøre det beste av situasjonen. Dette pleier å gå greit - for alle andre i hvert fall. Jeg må hjem å slå meg litt i hodet etterpå, men hva gjør vel det.

Jeg er hestejente og lesehest. Solnedganger og sånt tull har jeg lite til overs for, men jeg nyter det når de først opplever de. For det mese sover jeg både med oppgang og nedgang. Hvile er viktig, særlig når man periodevis er like redd senga som en mus er en tiger. Jeg har lest 200 artikler om at det ikke er mulig å ta igjen søvn, eller "sove seg opp". Jeg har lest én om at dette er mulig. Gjett hvilken jeg setter min lit til?

Jeg skriver mye. Bok, nå for tiden. Ikke at jeg har begynt enda da. Det er så mye som må forberedes. Jeg tar meg alltid god tid til forberedelser. Jeg er vokst opp med den far som har 1000 baller i luften, men sjelden mister noen. Jeg mister alltid alle hvis jeg har tre eller flere i luften samtidig. Så om jeg skal jobbe og møte en venninne samme dag, kan jeg ikke skrive bok. Og om jeg møter venninne og skriver bok, så kan jeg ikke jobbe. Dette kommer til å ordne seg, sier de, og med de mener jeg psykologene. Artig nok er det en psykolog jeg skriver bok med.

Jeg er også språknerd. Noe som er litt problemtaisk da alle jeg er glad i, har en avisartikkel hvor jeg uttaler meg om angst og trening, og presterer å hevde at i forhold til angst er trening bra. Jeg har jo hundre prosent rett her da, det må jeg jo bare få sagt. Dette er et godt eksempel på det jeg var inne på tidligere. Jeg forsøker å hevde at jeg mente det sånn, men alle som kjenner meg vet at tross jeg er enkelt oppbygd så føler jeg ikke behov for å komme med sånne selvfølgeligheter i avisen. Jeg mente så klart at trening kunne gjøre angsten mindre. Og dette gikk fint, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slått meg i hodet over det.

Til slutt ramser jeg bare opp ting som passer til meg. Dyrevenn. Ivrig. Masebøtte. Fartsgal. Sær. Snill. Ekstremt lett å manipulere. Repeterende. Egenrådig og sta. Kaffientusias. Vinelsker. Lat. Rolig. Sosial men veldig introvert (snodig kombinasjon, jeg vet det). Lettantennelig, særlig ovenfor mamma (sorry). Stort sett forståelsesfull. Opptat av psykiatri og psykisk helse. Kompetent på psykofarmaka, paragrafer i psykiarien og ellers livet som syk.

Bare for å ha sagt det er jeg ikke syk lenger, men jeg har vært. Ganske, veldig syk. Så syk at jeg ble innlagt, og forble det i flere år. Jeg døde ikke av det og jeg kom ut av det med mye kunnskap om meg selv som ikke mange andre på min alder har om seg selv. Jeg tror jeg ville fjernet det fra historien om jeg fikk velge det, men jeg tenker ikke mye på det, og jeg er definitivt ikke bitter. Jeg jobber i psykiatrien nå, og det trives jeg god med.

Jeg gir meg her jeg. Kanskje jeg klarer å følge opp bloggingen denne gangen. Det har både gått bra og ikke fullt så bra tidligere. Uansett. Sånn er det i forhold til meg og sånt.